Per Vie

Våger du vinner du. Og det er aldri for sent!

Å møte deg selv i døra er ingen opplevelse for minneboka. Å gå på akkord med deg selv er et annet uttrykk for akkurat det samme. For det kan være skummelt å møte deg selv. Hver eneste morgen er du der. I speilet. Hva ser du? Det samme som alle andre ser? Ellers ser du et ansikt som viser deg at du holder noe tilbake?

Å bli avslørt er heller ingen opplevelse å minnes med glede. Men når avsløringen er selvvalgt, og den avdekker til nå skjulte talenter og egenskaper, da er det vel bare godt. Eller?

Bildet over heter “Skal, skal ikke…”, og ble tegnet av meg i en periode av mitt liv der jeg hadde valget mellom å stå frem med hele, nakne meg eller la andre “avsløre” meg med sine mangelfulle, forutinntatte meninger om Per Vie. Jeg valgte den gangen å  gjøre det selv. Kle av meg, være naken, kjenne etter, for så å kle på meg igjen det jeg ville ha, det jeg likte, det jeg elsket. Det er akkurat dette det handler om. Å se deg selv som den du er ment å være, vise deg frem – og bli sett for det beste i deg. Hvem er du? Hva vil du? Hvordan vil du fremstå? Og hvordan vil du bli oppfattet? Start med å se deg i speilet. Spør deg selv: “Hva brenner jeg virkelig for? Hva vil jeg innerst inne holde på med her i dette korte og dyrebare livet?”

DET ER ALDRI FOR SENT! I februar skal vi ha en utstilling her i galleriet med lokale kunstnere. En av dem er en ivrig og brennende engasjert debutant. Han har passert 85 (!) år og spør meg i all sin skapende iver om jeg tror han har en fremtid som datakunstner! JA, sier jeg – rørt og vanvittig glad!

Per

Min visjon er å se deg følge din :)

Vil bare si det, sånn rett før jeg stenger galleriet og rusler hjem…

Jeg har en drøm av en jobb! Det å få være tilstede og se deg spire og gro er fantastisk. En drømmejobb, bokstavelig talt. For hvis jeg kan inspirere deg til å ta frem det beste i deg og gå for drømmen din, da blir jeg en veldig glad mann. Bare tanken gjør meg varm innvendig. Apropos varm og glad…rusler hjem til kjæresten min nå.

Klar, ferdig – lev!

Nyttårsforsettene er like mange som det finnes folk. Og folk finnes det mange av! Men det som gjør dette året til et annerledes år er at vi ikke har levd det ennå. Allerede ett minutt over tolv var 2010 “ifjor”.

Bildet over tegnet jeg i en fase av livet der jeg følte at ANDRE enn meg selv definerte livet for meg og hadde ferdig formeler på et godt liv. Jeg så det så godt, men klarte ikke å gjøre noe med det, før kroppen bare sa STOPP! Smertefullt, fordi alt annet stoppet opp også. Fantastisk, fordi jeg kom meg gjennom prosessen og frigjorde meg fra stanseformen. Poenget er at jeg kunne valgt å gjøre det frivillig, med min egen vilje.

Kan du fornemme noe av det samme? Nå er det i så fall blanke ark og nye muligheter. Ihvertfall hvis du virkelig forstår at det er sånn. Ikke bare kopier fjoråret inn i dette året, som mange av oss har lett for å gjøre. Våre forutbestemte forestillinger om livet og oss selv gjør at mange tar “copy-paste” – og vips, så er dette året en blåkopi av året som har gått.

Å bryte mønstere som ikke er bra for oss, å slippe taket i det som begrenser oss, og la være å holde på med ting vi hater – det er vanskelig. Hvorfor? Hvorfor stå å trå og stange mot veggen når du kan åpne døra og gå ut i friheten? Vi må slutte med det! NÅ!!!! Vi har valgmuligheter.

Tenk deg alle mulighetene du har – til å utvikle deg til det du er ment å være, til å LEVE ditt liv, og ikke lenger hangle deg gjennom trivielle gjentagelser, men gå for det du elsker å holde på med. Det du brenner for. Leve ut det beste i deg.

DET er å leve! I år er året da det skal skje. I år er det mulig :)

Det skal bli max uttelling i år!

Jeg kan ikke tenke meg noe mer fantastisk enn å være bestefar. Og jeg er så heldig å være bestefar til fire! Lille Max på bildet er en en av dem. Han er ikke bare en liten hjerteknuser og et ubeskrivelig mirakel, men han bærer også et fantastisk navn. For meg blir lille Max et symbol for 2011 for meg personlig. Noe å leve for, noe å strekke meg etter, noe å bli inspirert av. Det lille livet er så skjørt og lite, men også stappfult av håp om et vanvittig godt nytt år med vekst og utvikling.

Dette er mitt første innlegg i min nye blogg. Skal se det kommer mer etterhvert…