Det å være veloppdragen.
Bildet du ser her er laget av kunstneren Ellen Åbyholm, en av 15 lokale kunstnere i bydel Nordstrand som stiller ut her hos oss fra 9. februar. Og med “barneoppdragelse” som dagens bloggtema passer bildet godt.
Et av de første ordene du som lite barn skal forholde deg til og lære deg er “NEI!”. Du blir selvfølgelig forvirret, fordi du tror at det å utforske, prøve, teste, kjenne på – ja, rett og slett være nysgjerrig er helt ok og helt naturlig. “Nei! Hva har pappa sagt om det der?” Hva pappa har sagt om det? Du har ikke en gang lært deg dette tøysete språket med de rare voksenlydene, der det viktigste ordet tydeligvis er “Nei!”. Det du ikke skjønner er at du nå er i ferd med å bli OPPDRATT. Og det er i beste mening, for å beskytte deg mot alle farer. Vi voksne vil bare fortelle deg alt du IKKE kan gjøre, skal gjøre, må gjøre eller bør gjøre – “så det ikke skjer deg noe, gullet mitt!”.
Den første veggen i ditt liv er på plass. Rett foran deg hindrer den utsikten. Og snart dukker det opp flere vegger. Når du vokser opp og har lært deg at voksenspråket består av flere ord enn “Nei!” skjønner du også at livet her ute i det fysiske er livsfarlig, trangt og begrenset. “Ikke rør!”, “Sitt stille!”, “Oppfør deg ordentlig!”, “Hils pent!”, “Vær flink!”, “Gjør som mamma sier!”, “Spis opp maten din!” eller “Slutt med den grininga!”.
Blir du oppdratt som barn, eller dras du egentlig mer ned enn opp?
Så begynner du på skolen. Du gleder deg til å lære, utvikle deg og endelig få bruke din kreative skapertrang. Og du tenker at skolen blir bra, fordi du der vil bli sett for det beste i deg, og du vil kunne leke og skape videre. Inntil du oppdager at du blir straffet for å gjøre feil. Der også. Riktig svar er smilefjes, og galt svar er surt fjes eller et minustegn. Du blir veldig forvirret, fordi det ikke kjennes naturlig at det finnes bare ett svar, men du må pent innordne deg regelverket og pedagogikken. Det siste ordet vet du ikke en gang hva betyr. Ikke det første heller, forresten.
På ungdomsskolen kommer karakterene. Galt svar, dårlig karakter. Du vil ikke bli en skoletaper, så du tenker at det er best å pugge, så du ikke risikerer å svare feil, ikke komme inn på skoler og få de dårligst betalte jobbene. Du legger bort skapergleden og kreativiteten, den som bare utvikler seg når du VÅGER å gjøre feil, den som du trodde kunne hjelpe deg til å forstå enda mer og utvikle deg til det du er ment å være.
Du blir opplært, skjønner du. Lært opp! Eller har du bare pugga regelverket og kan livets riktige svar på rams?
Apropos utvikling. Etter endt skolegang har du utviklet deg såpass at du forstår hvordan et godt menneskeliv skal leves. Du har skjønt spillereglene og du har begynt å leve et liv etter omgivelsenes forventninger og rammebetingelser. Kreativiteten tilhører overhodet ikke deg lenger. Den er forbeholdt de som var utsatt for fri barneoppdragelse og ble musikere, reklamefolk eller kunstnere.
Du har utviklet deg. Eller har du egentlig viklet deg inn, med god hjelp fra dine nærmeste omgivelser?
I vårt arbeid i LaVie Victory med å hjelpe folk å gjenoppdage seg selv og sin ubegrensede skaperkraft møter vi mennesker som har møtt mange vegger i sin ut(inn)vikling frem til det de er idag. Eller TROR de er idag. Og det å endelig kunne se seg selv i speilet og bli minnet på sin egen storhet, sitt naturlige talent og sitt ubegrensede potensial er som å få lov til å starte på nytt for mange. Og det er aldri for sent.
Ordet for dagen er “JA!”. God helg!
Mange flotte, reflekterte og godt formulerte innlegg! Interessant og hyggelig å lese bloggen din!