Per Vie

Personlig branding handler om kraftsenteret DEG!

Er du bevisst på hva du er god på og hva du kan tilby blir du sett og hørt i kraft av din utstråling. Hvis du er villig til å kommunisere det, vel å merke. Da legges du merke til. Du blir tydelig. Og den gode nyheten er at det å snakke med overbevisning egentlig er lett.

Hvordan jeg kan si det? Du har kjent det selv mange ganger. Hver gang du ivrig og engasjert lener deg over kafébordet i en diskusjon som interesserer deg, og du merker at du renner over av alt du vil si, ja – da er du der! Du har kontakten med den naturlige kraften i deg. Så vil du sikkert si: “Joda, men da dreier det seg om et tema eller en greie som skjer eller noe sånt. Ikke om meg!”

Nettopp! Så hvorfor er det så mye vanskeligere å være like engasjert og ivrig når du skal fortelle om deg selv? Hvorfor er det lettere å være ivrig på andres vegne? Jeg tror mye er kulturelt betinget, at vi ikke har tradisjon for selvhevdelse i vår del av verden. Jeg tror at mange – og kanskje også du – blir ganske flaue bare ved tanken på å skryte av seg selv. Det gjør man bare ikke!

Personlig branding er å våge det som egentlig er lett, og som tidligere kjentes flaut. Personlig branding er å stå frem kraftfullt og tydelig som den sterke merkevaren du er med alle dine naturlig sterke egenskapene – og være stolt av det! Personlig branding er kraftsenteret DEG i all sin prakt og styrke. Personlig branding er fremtidens suverent sterkeste konkurransefortrinn. For alle organisasjoner og bedrifter. Uansett konsept eller produkt. Ikke bare fordi det fremmer det beste i mennesker, men fordi det skaper et tydeligere og sterkere fellesskap, der summen av alle blir så uendelig mye større enn antall medarbeidere.

Én pluss én blir plutselig elleve, og ikke to. Enkel matematikk.

Min drøm og visjon er å se deg følge din :)

“Med kjærlighet til livet og gleden av å være skapende vil jeg – på en enkel og følsom måte – bidra med min kreative galskap til å løfte deg dit du hører hjemme. Min livsoppgave er å vise deg at du er verdifull, og at du har et spesielt talent alle vi andre trenger.”

Teksten er hentet fra min egen merkevareplakat som du ser over. Nå kan også du gi deg selv et uttrykk som formidler dine sterkeste egenskaper. Vi er endelig igang igjen med bevisstgjøringskursene våre, og allerede mandag 13. og tirsdag 14, juni holder vi kveldskurs i personlig branding her i galleriet. Og vi setter gjerne opp flere kurs i sommer, for responsen sier oss at behovet er stort for å møte høsten med styrket selvinnsikt og økt selvfølelse. NYHET: Fire nye kursdatoer i august og september!

I et samfunn der det blir stadig mer viktig å være frempå og vise seg frem kan det bli avgjørende for deg om du evner å formidle det du er virkelig god til og har naturlig talent for. Kurset hjelper deg å se deg selv enda tydeligere og finne et kommunikasjonsuttrykk som er særeget og virkelig deg.

Fortsatt god pinse!

Klump i halsen og varme sitringer i hele kroppen.

Det er vel det nærmeste jeg kommer en beskrivelse av følelsen Pia og jeg hadde da vi åpnet utstillingen “Nordstrand-bohemene 2011″ onsdag 9. februar. For hvem hadde trodd at det skulle komme så mange glade mennesker på en vernissage i galleriet vårt? Det gjorde noe med oss.

Med fire spennende debutanter og elleve mer erfarne ringrever på veggene var det mye å se på, og dagene etter åpningen fortsatte strømmen av besøkende som ville oppleve hva lokalmiljøet hadde å by på av spill levende kunst.

Til tross for at det koster både tid, penger, blod, svette, tårer og en solid porsjon med tålmodighet å sette igang et kunstgalleri har det for Pia og meg vært et eventyr så langt. Og det varmer veldig og inspirerer oss enda mer at så mange setter så stor pris på hva vi har satt igang. Da er det så mye lettere å stå løpet helt frem til den dagen det blir mer enn idealisme. For tilbakemeldingene så langt er overveldende fra både kunstnere, folk i lokalmiljøet og andre som har blitt gode venner av galleriet.

Dette var vår syvende utstilling siden juni ifjor, og nå gleder vi oss bare til fortsettelsen. Allerede onsdag 9. mars kl. 18.00 er det tid for ny utstillingsåpning. En av landets aller fremste skulptører, Bjørn Sørvang Hansen, viser nærmere 40 gamle og nye arbeider i tre, gips og bronse. For en ære det er å få være gallerister for en kunstner av hans format!

Nå er vi klare for vår åttende utstillingsåpning, og denne gangen er Pia og jeg forberedt på både klump i halsen og varme sitringer.

Det skal ofte en livskrise til.

Til høsten skal vi ha en spennende debutant på veggene her i galleriet vårt. 67 år gamle Klaus Sigmund Clausen ble intervjuet av Romerikes Blad her hos oss her om dagen fordi historien hans er enestående. Eller er den egentlig det? Finnes det mange tilsvarende historier? Jeg tror det. Enestående talenter som bare venter på å forløses holder på rundt omkring med gjøremål langt unna det talentene tilsier, til de en dag blir “rammet” av noe som forandrer alt.

Klaus måtte hofteopereres i 2006, og ble satt helt ut av sitt fysisk aktive liv. Etter 23 Birkebeinerrenn og et yrkesliv som takstmann og bygningsingeniør ble hverdagen brått snudd helt på hodet. Og takk for det, sier vi! Klaus tok nemlig frem noen malepensler for å ha noe å sysle med. Snakker om sysling! Nå har han malt i fem år, og det han maler vekker virkelig oppsikt. Et stortalent har åpenbart seg, og nå maler Klaus på heltid i den ene av sine to stuer hjemme i Skedsmo.

Så til poenget. En “krise” gjorde at Klaus måtte forandre livet, og denne krisa ble virkelig en gave. Ikke bare for Klaus, som nå kan fryde seg over sin egen skaperglede, men også for alle oss andre som kan nyte kunsten han tryller frem. Men uansett hva talentet ditt er – du må ikke vente på en krise. Du kan ta valget selv.

Frem til 30. januar er han representert her i galleriet med to erotiske oljemalerier. Tar du en tur innom kan du oppleve denne begavelsen selv. Kanskje treffer du kunstneren også. Uansett vil vi ha arbeider av Klaus Sigmund Clausen på “lager”. Og du kan like gjerne merke deg navnet med en gang.

Per

Det å være veloppdragen.

Bildet du ser her er laget av kunstneren Ellen Åbyholm, en av 15 lokale kunstnere i bydel Nordstrand som stiller ut her hos oss fra 9. februar. Og med “barneoppdragelse” som dagens bloggtema passer bildet godt.

Et av de første ordene du som lite barn skal forholde deg til og lære deg er “NEI!”. Du blir selvfølgelig forvirret, fordi du tror at det å utforske, prøve, teste, kjenne på – ja, rett og slett være nysgjerrig er helt ok og helt naturlig. “Nei! Hva har pappa sagt om det der?” Hva pappa har sagt om det? Du har ikke en gang lært deg dette tøysete språket med de rare voksenlydene, der det viktigste ordet tydeligvis er “Nei!”. Det du ikke skjønner er at du nå er i ferd med å bli OPPDRATT. Og det er i beste mening, for å beskytte deg mot alle farer. Vi voksne vil bare fortelle deg alt du IKKE kan gjøre, skal gjøre, må gjøre eller bør gjøre – “så det ikke skjer deg noe, gullet mitt!”.

Den første veggen i ditt liv er på plass. Rett foran deg hindrer den utsikten. Og snart dukker det opp flere vegger. Når du vokser opp og har lært deg at voksenspråket består av flere ord enn “Nei!” skjønner du også at livet her ute i det fysiske er livsfarlig, trangt og begrenset. “Ikke rør!”, “Sitt stille!”, “Oppfør deg ordentlig!”, “Hils pent!”, “Vær flink!”, “Gjør som mamma sier!”, “Spis opp maten din!”  eller “Slutt med den grininga!”.

Blir du oppdratt som barn, eller dras du egentlig mer ned enn opp?

Så begynner du på skolen. Du gleder deg til å lære, utvikle deg og endelig få bruke din kreative skapertrang. Og du tenker at skolen blir bra, fordi du der vil bli sett for det beste i deg, og du vil kunne leke og skape videre. Inntil du oppdager at du blir straffet for å gjøre feil. Der også. Riktig svar er smilefjes, og galt svar er surt fjes eller et minustegn. Du blir veldig forvirret, fordi det ikke kjennes naturlig at det finnes bare ett svar, men du må pent innordne deg regelverket og pedagogikken. Det siste ordet vet du ikke en gang hva betyr. Ikke det første heller, forresten.

På ungdomsskolen kommer karakterene. Galt svar, dårlig karakter. Du vil ikke bli en skoletaper, så du tenker at det er best å pugge, så du ikke risikerer å svare feil, ikke komme inn på skoler og få de dårligst betalte jobbene. Du legger bort skapergleden og kreativiteten, den som bare utvikler seg når du VÅGER å gjøre feil, den som du trodde kunne hjelpe deg til å forstå enda mer og utvikle deg til det du er ment å være.

Du blir opplært, skjønner du. Lært opp! Eller har du bare pugga regelverket og kan livets riktige svar på rams?

Apropos utvikling. Etter endt skolegang har du utviklet deg såpass at du forstår hvordan et godt menneskeliv skal leves. Du har skjønt spillereglene og du har begynt å leve et liv etter omgivelsenes forventninger og rammebetingelser. Kreativiteten tilhører overhodet ikke deg lenger. Den er forbeholdt de som var utsatt for fri barneoppdragelse og ble musikere, reklamefolk eller kunstnere.

Du har utviklet deg. Eller har du egentlig viklet deg inn, med god hjelp fra dine nærmeste omgivelser?

I vårt arbeid i LaVie Victory med å hjelpe folk å gjenoppdage seg selv og sin ubegrensede skaperkraft møter vi mennesker som har møtt mange vegger i sin ut(inn)vikling frem til det de er idag. Eller TROR de er idag. Og det å endelig kunne se seg selv i speilet og bli minnet på sin egen storhet, sitt naturlige talent og sitt ubegrensede potensial er som å få lov til å starte på nytt for mange. Og det er aldri for sent.

Ordet for dagen er “JA!”. God helg!

Kjenn deg selv.

Se for deg at du blir spurt direkte. ”Hvem er du? Og hva er du spesielt god på?” Hva svarer du da? Antageligvis det samme som de fleste andre. ”Vet du, det er ikke jeg den rette til å svare på. Spør kollegaen min, moren min, kjæresten min – hvem som helst, bare ikke meg!”

Er ikke det et paradoks? På et direkte, klart, tydelig og personlig spørsmål viker de fleste av oss unna og lar omgivelsene beskrive, mene og komme med sin oppfatning. Hallo!? Er det ikke DU som vet det best da? Det er bare DU som er deg. Det er bare du som virkelig har tilgang til svaret.

På et av våre informasjonsmøter om bevisstgjøringsprogrammet vårt hadde vi besøk av en ulykkelig legestudent. Han fortalte at han var programforpliktet til å føre familietradisjonen videre ved å bli fjerde generasjon lege. Også rådgiveren på ungdomsskolen anbefalte han det, fordi han hadde så gode karakterer. Det var aldri snakk om hva han hadde talent for, eller hva han var lidenskapelig opptatt av. Han kunne ikke skuffe sine foreldre, eller rettere sagt hele slekta. Hadde han lyst til å bli lege? Kjente han at det var et liv han ville ha, innerst inne? Nei!

Sokrates huskes best for én setning. ”Know Thyself”. Fire hundre år før Kristus. Nå skriver vi 2011, og vi er fortsatt langt unna denne enkle forståelsen. Mange lever andres liv, og våger ikke å se seg i speilet og spørre: ”Hva vil jeg bruke resten av livet mitt til, hvis jeg kunne velge? Hva er det naturlig for meg å fylle resten av livet mitt med?”

Du har svaret, og bare du. Ser du det ikke så godt selv er vi gjerne ditt speil.

Øyeblikkets magi i livets galleri :)

Vi i LaVie opplever sterke ting om dagen. Menneskemøter som varmer, og menneskemøter som utfordrer. Alt for at vi skal se klarere og forstå litt mer. Og vi er så ubeskrivelig takknemlige for at vi kan bruke det meste av døgnets timer på det vi er her for. Det  å oppleve at spirer blir til blomster er magi for oss. Der og da. I øyeblikket.

Nå er det fredag, og fredagsblomsten fra “Pia Fleur” kommer denne gangen fra Pias vikar, nemlig meg. En bukett med nyinnkjøpte langstilkede roser i en vase jeg fant på blomstervekstedet til Pia, og vips – så er magien der. Og hva er vel flottere og vakrere enn nettopp røde, høyreiste roser omkranset av ekspansiv kunst?

Ha en magisk helg! Per :)

Advarsel. Begeistring smitter!

Vi påvirkes daglig av både nedbrytende og oppbyggende kommunikasjon, enten det er fra massemedia, fra kollegaer på jobben eller over kafébordet med venner. Suggesjon heter det. Og det kalles massesuggesjon når påvirkningen kommer fra flere som er hjertens enige. Og er du ikke enig og kjenner at det ikke stemmer for deg, ja da skal du være sterk i trua for å stå imot og ikke la deg påvirke.

Vi har altså en sterk påvirkningskraft på hverandre. Også det som foregår i det stille virker inn på deg. Negative vibrasjoner, ikkekommunisert skepsis og merkbar mistillt gjør noe med deg. Det blir mistrivsel av sånt. Det kan bli sykdom, og før eller siden blir det garantert sykefravær. Nærmest som bestilt.

MISTRIVSEL PÅ JOBBEN KOSTER MILLIARDER

Trivselsproblemer og høyt sykefravær henger tett sammen. I en ny dansk undersøkelse sier hele 40 prosent at de har vært sykmeldt på grunn av trivselsrelaterte problemer på jobb. Det er særlig kvinnene som tyr til sykmelding ved mistrivsel, skriver Aftenposten. 44 prosent av kvinnene sier de har tatt ut sykedager på grunn av mistrivsel, mens 35 prosent av mennene sier det samme. Aftenpostens jobbekspert og HR-direktør i Manpower, Thor Simonsen, tror vi finner de samme tendensene i Norge.

– Dårlig trivsel gir sykmeldinger. Men det er viktig å understreke at mistrivsel strekker seg fra å kjede seg på jobb til trakassering og konflikter. Jo verre situasjonen er, desto større sannsynlighet er det for at folk sykmelder seg, sier han.

BEGEISTRING SMITTER!

Den gode nyheten er at det gode og oppbyggende budskapet er like kraftfullt og gjennomtrengende som det destruktive og nedbrytende. Og de lederne som har skjønt hvilke krefter dette er satser på hver enkelt medarbeider, gir hver eneste en optimale utviklingsmuligheter og inspirerer til å yte det lille ekstra hver eneste dag. Dette er morgendagens ledere, de som VET at deres viktigste ressurs og konkurransekraft er begeistrede, motiverte og trygge medarbeidere. Folk som trives har lettere for å holde seg friske, og de gleder seg til å gå på jobben. Og arbeidsglede vet vi er direkte lønnsomt – og målbart.

Det lønner seg å ha det bra, med andre ord :)